Jeg kjenner meg godt igjen i mediegenerasjonen Elise Seip Tønnesen beskriver i boka Generasjon.com. Mobiltelefoner var sjeldne, noe som stemmer overens med den informasjonen Tønnesen har: 5% av 5.klassingene rundt årtusenskiftet hadde egen mobiltelefon, 2 år senere hadde alle i klassen det. Dette skriver Tønnesen til mediets rolle i å knytte sosiale forbindelser; skal man ha en mobiltelefon må man nå tak i vennene sine! Innovasjonsprosessen har nok godt sin gang, og uten å ha et konkret tall, kan jeg med sikkerhet slå fast at mer enn 5% av 5.klassingene ved min skole har mobiltelefon.
I min tidlige skolealder var ikke data en selvfølgelighet. Jeg husker godt da den første datamaskinen kom inn i stua, og jeg og søsteren min slost om å sette høyest rekord i spillet "Hoover" i Windows 95. I skolesammenheng var det lite bruk av data, bortsett fra da vi av og til fikk skrive inn en stil i Word. Etterhvert ble data til sosialt bruk, og jeg regjerte chatrommet "Stopp69" på mIRC som botten Tonje. Denne utviklingen fortsatte videre gjennom ICQ, MSN, Blink og har nå en pause på Facebook. I følge Tønnesen er jeg da én i mengden, det er nemlig forsket på at jenter bruker mer tid på sosiale medier enn gutter. I Tønnesen sitt spørreskjema fra 2004 svarte 53% av jentene at Blink var favoritt-websiden deres, mot bare 14% av guttene.
Tønnesen nevner at bruk av medier blir for barn og unge sett på som fritid, adskilt fra skolen, og når jeg ser tilbake på min oppvekst med data kan jeg si meg enig. Dilemmaet som Tønnesen da peker på er hvorvidt man skal se på samspillet mellom skolekultur og fritidskultur som samarbeid, konflikt eller to læringsaktiviteter som utfyller hverandre.
__________________________
Kilder:
Tønnesen E S, Oslo 2007, Generasjon.com, mediekultur blant barn og unge
Avskjedsinnlegg
for 15 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar