Uke 40, øvingsoppgave 2. "Plagiat"

I dagens samfunn er tilgangen på digitale tekster stor. Med dette følger også debatten rundt plagiat. For hva er igrunnen plagiat? Hvor går grensen mellom å sitere og å kopiere? Hva som blir sett på som plagiat vil nok variere alt ettersom hvem man spør, både hos elever, studenter og lærere, og mange vil nok slite med å sette en helt klar grense. Skal jeg være ærlig, så sliter jeg med det selv.

Jeg tror helt og holdent at få eller ingen elever vil jukse. Det at juks likevel forekommer er ikke noe å legge skjul på. Det finnes en ubeskrivelig stor mengde med stoff på Internett, og de fleste elever har tilgang til dette. Dette vil jeg tro gjør det lettere å jukse, rent praktisk sett. Likevel vil jeg påstå at det også er lettere å oppdage juks nå, for eksempel ved hjelp av program som Ephorus (uten at jeg har noen erfaring med det programmet).

I løpet av x antal år med skolegang har jeg brukt en del digitale tekster på Internett i forbindelse med diverse skolearbeid. Fra grunnskolen hadde jeg ingen, eller ihvertfall liten, kunnskap om bruk av kilder, og om hvor grensen går mellom sitat og plagiat. Etterhvert som man beveger seg oppover i utdanningssystemet blir kildebruk mer og mer vektlagt. Det var likevel først på høgskolenivå at jeg virkelig begynte å benytte meg av kildehenvisninger. Jeg gikk fra å så godt som kopiere og omskrive tekster fra Internett under prosjektarbeid på ungdomsskolen (noe som ikke ble sett på som plagiat på den tiden), til å skrive navn og utgivelsesår i paranteser bak hver lille setning.

I enkelte sammenhenger ser jeg ikke på det som alvorlig å la være å henvise til kilder etter å ha gjort rede for et synspunkt. Slik jeg ser det blir man etterhvert som man leser mer opplyst rundt et tema, og synspunkter som forfatteren har kan også bli ens egne. Likevel er der en grense mellom hva som er synspunkter og hva som er teorier, noe som helt sikkert har medført til at jeg har gjort meg skyldig i det noen vil kalle "plagiat". Som nevnt i diskusjonen til lenken i denne ukens leksjon tror også jeg at kunnskap rundt bruk av kilder må til. Elever i grunnskolen må vite hvor grensen går mellom å stjele og "å gjøre noe til sitt eget".
_________________________________________________

Uke 40, øvingsoppgave 1. "Skolerelaterte lenker"

Som nevnt i oppgaveteksten finnes det mange skolerelaterte lenker ute på nettet. I dette notatet vil jeg kort presentere eksempler på de tre forskjellige teksttypene, før jeg reflekterer rundt bruken av de i skolen.

Den første siden jeg vil presentere er matematikk.org. Fra hovedsiden kan man velge mellom grunnskole, videregående skole og lærere/foresatte. Velger man for eksempel grunnskole, får man flere valg. Selv synes jeg ikke at denne siden er spesielt godt egnet for de laveste trinnene, da de fleste spillene og oppgavene krever en viss kunnskap innen matematikk. Jeg har derimot arbeidet litt med "Mia og Marius" på høyere trinn, og der fungerte de godt. Selv har jeg hatt utbytte av sidene for lærere, da man der kan søke på undervisningsopplegg. Man skriver inn klassetrinn og velger kunnskapsmål, og får dermed undervisningsopplegg som andre lærere har laget. Jeg følger ikke oppleggene slavisk, men bruker de til å få ideer, for så å tilpasse opplegget til min klasse og det jeg vil at mine elever skal lære i den timen.


Læreverket Multi har et nettsted. Denne siden er lagt opp etter læreverket, der hvert kapittel har tilhørende nettoppgaver. Man velger trinn og deretter kapittel. Siden har også mulighet til å aktivere grunnbøkene på interaktiv tavle og prosjektor, i tillegg til et "lærerrom".

Nettsidene til NRK super vil jeg tro er populære blant barn. Her kan man følge nett-TV, radio og spille spill. Denne siden er basert på TV-kanalen og handler mye om program som går på TV. Men hvem sier det er så galt? Program som Newton er både lærerikt og engasjerende.

Til slutt vil jeg nevne en side som heter Moava. Dette er en side brukt av mange skoler og barnehager, og fungerer både som en slags samlingsside med linker til andre nettsteder, og som en multimediaside med lyd, bilde og tekst. Selv har jeg ikke mye erfaring med bruk av den, men den kan være verdt å se nærmere på.

Jeg tror at bruken av digitale verktøy i skolen ofte begrenser seg til å skrive en tekst og få tilbakemelding på den. Dette gjør det vanskelig å finne elevarbeid med hyperlenker. Da jeg mangler gode eksempler fra Internett vil jeg forklare et opplegg jeg selv finner relevant. Opplegget foregikk engang jeg var i praksis i en 10.klasse, men er dessverre ikke tilgjengelig på Internett. Klassen (læreren) hadde funnet ut at de skulle skrive en bok. Steg 1 var at de i samarbeid kom frem til et "skjelett" som de skulle kle på (Iversen og Otnes, 2009), og fordelte deretter kapitlene mellom seg. Siden alle skrev samtidig la de tekstene ut på et felles nettsted etterhvert, slik at de fikk prøve å samkjøre seg. Deretter var det en del redigering for å få rød tråd og sammenheng i teksten før de sa seg ferdig med denne delen. Steg 2 var å lage bilder til boken, både framside og underveis i fortellingen. Steg 3 var å spille inn teksten. Resultatet ble en multimediatekst med både skrift, bilde og lyd.

Det å bruke digitale læringsressurser kan være en utfordring. Likevel mener jeg det er en stor ressurs dersom man vet hvordan man kan utnytte det. Viktigheten av å la elevene bruke digitale verktøy synes jeg er stor. Selv har jeg en 1.klasse, og jeg skal være den første til å innrømme at jeg er skeptisk til å slippe de løs med hver sin data når jeg enda ikke klarer å få alle sammen til å sitte stille på en gang. Likevel har det skjedd at et par av de, i timer der vi har vært to lærere, har fått lov til å "liksomskrive" brev til hverandre på data. Dette er selvfølgelig ikke brev med mye innhold, men heller med mange bokstaver og kanskje et navn på slutten.

Et område jeg derimot er flinkere på, er å bruke datamaskin i matematikk. Siden vi har prosjektor på klasserommet hender det at jeg bruker Multi sine sider til å vise læreboken for hele klassen. I tillegg synes de det er stas å få løse oppgaver en og en foran hele klassen, noe dette nettstedet gjør enkelt. Jeg håper, og tror, at etterhvert som elevene blir eldre kan jeg bli flinkere til å bruke digitale verktøy på andre områder også.

__________________________________________________

Iversen, H.M. & Otnes, H. (2009) Å være digital i norsk.

__________________________________________________