Uke 48. "Hensyn"

Det siste emnet vi er innom i DKL101 er "hensyn". Gjennom dette emnet har jeg arbeidet med lover og regler rundt bruk av andres musikk og bilder, med spesielt fokus på publisering av dette på Internett. Selvsagt har jeg alltid visst at det finnes visse regler på dette området, men jeg skal ikke skryte på meg at jeg kunne liste opp alle på rams. Det kan jeg heller ikke si at jeg kan nå, men jeg har i hvertfall en noenlunde formening om hva som er lov og ikke.

I leksjonen til emnet og på samlingen fredag 20.11 har vi sett noen bilder. Det første er et bilde Kjell Antvort har tatt av jentene sine, og spørsmålet var om det jeg kunne bruke det bildet som jeg ville. I følge åndsverkloven, som beskytter rettighetene til eieren, må jeg ha tillatelse av fotografen. Fotografen må igjen ha, i følge personvernloven, tillatelse av jentene til å publisere bildene. Dersom barn er under 15 år, slik som i dette tilfellet, er det foresatte som gir tillatelse. På samlingen ble det tatt opp at bildet er tatt i 2004, og jentene er derfor over 15 nå. Dette medfører at dersom jeg ville brukt bildet i dag måtte jeg også hatt tillatelse fra jentene, Kjell Antvort har ikke noe han ha sagt på det området lenger.

Det andre bildet er av noen barn på et lekestativ. Det første jeg må gjøre for å få publisere dette bildet er igjen å få tillatelse fra fotografen. Deretter begynner det derimot å bli litt infløkt. På datatilsynet sine nettsider finner vi en oversikt over hva som er lov til å publisere. Der står det at man må ha tillatelse fra de som er avbildet, bortsett fra hvis det er situasjonen som er i fokus. Her må man altså bruke skjønn. Siden ingen av barna på bildet er (i utgangspunktet) identifiserbare, og i mine øyner er det leken som er i fokus, mener jeg at dette bildet kan publiseres uten tillatelse fra de avbildede.

Et annet bilde vi diskuterte var et bilde av et maleri. Her blir det enda mer innviklet. I følge åndsverkloven er et maleri beskyttet 70 år etter utløpet av året opphavsmannens dødsår. Et bilde derimot er beskyttet i 15 år etter etter opphavsmannens dødsår, men også i 50 år etter bildet ble tatt. Slik jeg tolker det må man ha tillatelse fra både kunstneren og fotografen. Får man ikke det, så får man fint sette seg på ventebenken. Sannsynligheten er stor for at bildet ikke er like interessant å ha etter noen års ventetid.

Når det kommer til publisering av bilder av elever er vi på et ømfintlig område. Man skal ha tillatelse fra foreldre/foresatte dersom barna er under 15. En slik tillatelse kan man få ved å sende ut et lignende skjema hvert halvår:

Barnets navn:_________

Jeg gir tillatelse til:
1. å ta bilde av mitt barn og bruke det i klassen:
Ja____Nei____

2. at bildene kan publiseres på skolens interne hjemmeside:
Ja____Nei____


Dato/Sted Underskrift
_______________________

I tillegg ville jeg sendt med et skriv som forklarte hva skolens nettside var, hva som ble publisert der, hvor lenge bildene ville ligge der osv. Tillatelsen er nemlig ikke godkjent dersom ikke de foresatte vet hva de skriver under på.

Et typisk bilde jeg legger ut på skolens hjemmeside er et der det er mange barn på bildet, og at de er opptatt med noe annet enn å se rett i kameraet. Jeg kobler sjeldent navn til bilder, og da i tilfelle kun fornavn. Selv om man har tillatelse fra foreldrene synes jeg man skal være forsiktig med hva man legger ut. Med en gang et bilde blir publisert på Internett er det i teorien fortsatt eierens, men i praksis "allemannseie", og man har ganske enkelt ikke kontroll over bildet lenger.
_____________________________________
Kilder:
Åndsverkloven:
http://lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#42 sett 20.11.2009
Datatilsynet:
http://datatilsynet.no/templates/article____881.aspx sett 20.11.2009
_____________________________________

Uke 46 og 47. "Lyd"

Den siste tiden har jeg arbeidet med emnet lyd i DKL, og dette har uten tvil blitt mitt favorittemne så langt. Som gjennom arbeidet med regneark har jeg virkelig fått åpnet øynene for alt dette kan brukes til.

Et visst forhold til lyd i undervisningen hadde jeg fra før, men dette var en svært lærerstyrt bruk av lyd. For eksempel har jeg som lærer brukt lyd i RLE for å nå målet om at elever skal kjenne igjen salmer (mest fordi jeg ikke kan å synge selv), jeg har brukt lyd i engelsk for at elevene skal utvikle engelske ferdigheter, og jeg har brukt lydbøker mens elevene spiser. I tillegg har jeg jo alltid vært klar over bruken av lyd i musikk, uten at jeg har noen videre erfaring med det. Lyd i kroppsøving er også en mulighet, både når det gjelder å kjenne til danser fra andre kulturer, men også under den beryktede O2-testen (pip-testen).

Et område hvor jeg alltid har følt at jeg har hatt manglende kunnskap er å lage filer selv, eller å la elevene lage filer selv. Mye av grunnen til at jeg har unngått dette er nok fordi jeg hittil har vært helt blank når det gjelder redigering av lydfiler. I denne leksjonen har vi derimot arbeidet med en lydeditor som heter Audacity. I dette programmet har jeg lært meg å spille inn lyder, klippe bort uønskede deler, justere volum og så videre. Audacity er overraskende enkelt å bruke, mye på grunn av bruksanvisngene til Lars Carlsson, som, på tross av at de er på svensk, er overraskende lette å følge.

Gjennom egen skolegang fikk jeg lite erfaring med å "lage lyd selv", altså å ta opp lyd. Vi hadde selvfølgelig de obligatoriske blokkfløytene i musikk, en og annen tur til språklaboratoriet ble det nok, og vi prøvde oss såvidt på innspilling av eventyr på kassett, men der stopper det også. Noe jeg husker er at vi arbeidet med diktet Regn av Sigbjørn Obstfelder (diktet kan du se ved å trykke her). Vi var ute og hoppet i vann, vi plasket i et kar med en øse, og brukte andre effekter for å illustrere dette. Mens vi gjorde dette gikk vi rundt med en kassettspiller for å ta opp. Resultatet ble jo aldri bra! Enten glemte vi hva vi skulle si, noen hostet eller en annen klasse gikk forbi og forstyrret. Jeg kan ikke unngå å tenke på hvor mye lettere arbeidet hadde vært (og hvor mye bedre resultatet hadde blitt) dersom vi hadde brukt Audacity eller et lignende program.

Etter å ha redigert filer som har blitt lagt ut på Fronter (og som jeg etterhvert skal laste opp igjen i forumet der), og blitt mer kjent med bruken av Audacity ser jeg virkelig frem til å arbeide mer med lyd. Jeg har fått mange flere tanker rundt måter man kan bruke lyd på i undervisningen, og håper å få enda flere.
__________________________________

Uke 44, øvingsoppgave 1. "Regneark"

Etter å ha gått gjennom leksjonene om regneark sitter jeg igjen med mange tanker, jeg visste faktisk ikke at man kunne bruke regneark til så mye! Når jeg nå skal skissere et undervisningsopplegg der man benytter seg av regneark tør jeg heller ikke prøve meg på så mye "nytt", selv om jeg uten tvil har hatt utbytte av leksjonen, og kommer nok til å ta i bruk både "Glosehvis" og annet.

Jeg har valgt meg ut et kompetansemål i matematikk, etter 7. årstrinn: "Eleven skal kunne representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er". (LK s.63)

Undervisningsopplegget kommer til å ta 3 uker, men det er kun den siste uken man arbeider aktivt med det. Dette er et svært konkret eksempel, og jeg ville nok samtidig arbeidet med flere forskjellige datainnsamlinger, slik at elevene kunne laget andre typer diagram. Jeg ser for meg at elevene skal få måle temperaturen utendørs det samme klokkeslettet hver morgen i 2 uker, for eksempel klokka 9:00. Etter å ha registrert 14 temperaturer skal de ved hjelp av Excel lage et diagram som viser hvordan temperaturen har holdt seg.

Det første elevene må gjøre er å lage seg et regneark der de kan registrere temperaturen. Dette kan de gjøre både på papir og på data. Det jeg ser for meg som mest praktisk er nok å gjøre det på papiret. For det første er det ganske sjeldent at hver enkelt elev har sin egen PC til å registrere det på. For det andre vet jeg av erfaring hvor mye styr det kan være for en hel klasse å ta fram PC'er, starte de, registrere noe for så å bare avslutte (dette er selvfølgelig dersom man da ikke har tenkt å bruke PC i første timen hver dag i to uker). Dersom man i klasserommet har noen PC'er kan man selvfølgelig bruke de, og at elevene står i kø, men det spørs om det er verdt innsatsen.

Før elevene får begynne å lage seg diagram på data ville jeg hatt 2 innføringsleksjoner:
1. Elevene skal være kjent med de forskjellige typene diagram man kan benytte seg av. Når er det hensiktsmessig å bruke stolpediagram? Hva er forskjellen på et søylediagram og et histogram?
2. Selv om flere av elevene sikkert er kjent med Excel, skal de få en innføringsleksjon i hvordan man bruker det, med spesielt fokus på å lage diagrammer.

Til slutt skal elevene bruke tid hver for seg på å lage linjediagram. Siden alle elevene har, i akkurat denne undersøkelsen, samlet samme data og skal lage samme diagrammet, ville jeg nok oppfordret til at de brukte mest mulig tid på utformingen av diagrammet. På den måten ville man fått mange forskjellige diagram, selv om de inneholdt samme informasjonen.

Jeg har laget et eksempel på et diagram elevene kunne laget i Excel, og deretter lastet jeg det opp til Google docs. Link til diagrammet finner du her.
__________________________________________________
Utdanningsdirektoratet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet, midlertidig utgave.
__________________________________________________

Uke 42, øvingsoppgave 2. "Fotovurdering"

Bildet er fotografert av Jarle Harkestad og heter Høstlys. Som jeg tidligere i bloggen har nevnt har jeg lett for å like bilder med minst mulig farger, gjerne svart/hvitt, og det er nok hovedgrunnen til at jeg liker dette bildet.

Fototgrafen har brukt flere komposisjonsmessige virkemidler. Først og fremst er det en form for motlys på bildet, selv om lyset kommer litt ovenfra og ikke er med på selve bildet. Etter å ha studert bildet en stund kom jeg frem til at det er en svak overvinkling på bildet, noe som gjør at høstsolen ikke kommer med. Jeg synes det gjør bildet mer interessant, siden jeg ser for meg at det er vanligere å fotografere tre nedenfra og opp. Det er også en del symmetri og linjer på dette bildet, noe som er naturlig når motlyset gjør at trærne får skygge.

Trærne, som jeg vil si er hovedmotivet, er plassert i mellomgrunnen. Det er likevel noe å se på både i forgrunnen, blad, og i bakgrunnen, mark/trær. Bakgrunnen er noe mer uklar. Alt i alt synes jeg fotografen har brukt virkemidlene til å skape en viss stemning, og jeg skjønner godt at han har valgt å kalle det "Høstlys".

Bildet er hentet fra Foto.no.
____________________

Uke 42, øvingsoppgave 1. "Bilde"

Det er mye en kan gjøre med digitale bilder. I dette notatet vil jeg se nærmere på forskjellige måter en kan beskjære et bilde på. Jeg vil ta utgangspunkt i bildet over, som jeg har tatt på en stein kalt "Johan Skytt" på øya Alnes utenfor Ålesund. Mike er den heldige modellen, og jeg har fått tillatelse fra han til å bruke bildet.

Til å redigere bildene har jeg brukt programmet Picasa 3, som kan lastes ned her.
















Å benytte seg av det gylne snitt kan ofte være lurt når en arbeider med redigering av digitale bilder. Det går ut på at en plasserer hovedmotivet i forhold til tredjedelsregelen, noe som gjør at bildet kan oppleves som mye mer behagelig å se på. Bildet ovenfor har jeg prøvd å beskjære i forhold til tredjedelsregelen.

Selv om hovedmotivet kommer tydeligere frem på det andre bildet, synes jeg bilde nummer 1 fungerer bedre. Dette sier jeg fordi hele poenget med bildet er at Mike sitter på en stein, mer eller mindre i løse luften. Dette synes jeg kommer bedre frem på bilde nummer 1. I tillegg synes jeg at når han på bildet ser til sin venstre side blir det feil i forhold til at han da ser på noe utenfor bildet. Jeg prøvde å beskjære bildet andre veien, slik at hovedmotivet kom til høyre i bildet, men da fikk jeg med mer skråning enn sjø, og bildet ble ikke noe særlig bra.




















Jeg tok utgangspunkt i originalbildet og prøvde å beskjære det mest mulig kvadratisk. Her synes jeg bildet kommer mye mer til sin rett. Når bildet blir like høyt som det er bredt synes jeg det ser ut som om det er enda høyere ned enn det gjør på de forrige bildene. Det at Mike kikker til venstre gjør heller ingenting på dette bildet.















Nok en gang tok jeg utgangspunkt i originalbildet, denne gangen for å prøve meg frem med diverse effekter og justeringer som programvaren Picasa tilbyr. Jeg prøvde først svart/hvitt, men selv om det vanligvis er den typen bilder jeg liker best, synes jeg ikke det fungerte særlig bra her. Jeg prøvde så å gjøre hovedmotivet skarpere enn bakgrunnen, men det ble ikke noe bra, siden det da bare ble en mann på en stein. Etter å ha prøvd forskjellige effekter endte jeg derfor opp med bildet som vises over. Jeg har brukt funskjonene "metning" og "gjør skarpere". Dette synes jeg har gitt bildet et litt mer tegneserieaktig preg, noe som passer godt her. Det ser tross alt noe tegnet ut at en mann sitter så høyt over bakken!
___________________________________________

Uke 40, øvingsoppgave 2. "Plagiat"

I dagens samfunn er tilgangen på digitale tekster stor. Med dette følger også debatten rundt plagiat. For hva er igrunnen plagiat? Hvor går grensen mellom å sitere og å kopiere? Hva som blir sett på som plagiat vil nok variere alt ettersom hvem man spør, både hos elever, studenter og lærere, og mange vil nok slite med å sette en helt klar grense. Skal jeg være ærlig, så sliter jeg med det selv.

Jeg tror helt og holdent at få eller ingen elever vil jukse. Det at juks likevel forekommer er ikke noe å legge skjul på. Det finnes en ubeskrivelig stor mengde med stoff på Internett, og de fleste elever har tilgang til dette. Dette vil jeg tro gjør det lettere å jukse, rent praktisk sett. Likevel vil jeg påstå at det også er lettere å oppdage juks nå, for eksempel ved hjelp av program som Ephorus (uten at jeg har noen erfaring med det programmet).

I løpet av x antal år med skolegang har jeg brukt en del digitale tekster på Internett i forbindelse med diverse skolearbeid. Fra grunnskolen hadde jeg ingen, eller ihvertfall liten, kunnskap om bruk av kilder, og om hvor grensen går mellom sitat og plagiat. Etterhvert som man beveger seg oppover i utdanningssystemet blir kildebruk mer og mer vektlagt. Det var likevel først på høgskolenivå at jeg virkelig begynte å benytte meg av kildehenvisninger. Jeg gikk fra å så godt som kopiere og omskrive tekster fra Internett under prosjektarbeid på ungdomsskolen (noe som ikke ble sett på som plagiat på den tiden), til å skrive navn og utgivelsesår i paranteser bak hver lille setning.

I enkelte sammenhenger ser jeg ikke på det som alvorlig å la være å henvise til kilder etter å ha gjort rede for et synspunkt. Slik jeg ser det blir man etterhvert som man leser mer opplyst rundt et tema, og synspunkter som forfatteren har kan også bli ens egne. Likevel er der en grense mellom hva som er synspunkter og hva som er teorier, noe som helt sikkert har medført til at jeg har gjort meg skyldig i det noen vil kalle "plagiat". Som nevnt i diskusjonen til lenken i denne ukens leksjon tror også jeg at kunnskap rundt bruk av kilder må til. Elever i grunnskolen må vite hvor grensen går mellom å stjele og "å gjøre noe til sitt eget".
_________________________________________________

Uke 40, øvingsoppgave 1. "Skolerelaterte lenker"

Som nevnt i oppgaveteksten finnes det mange skolerelaterte lenker ute på nettet. I dette notatet vil jeg kort presentere eksempler på de tre forskjellige teksttypene, før jeg reflekterer rundt bruken av de i skolen.

Den første siden jeg vil presentere er matematikk.org. Fra hovedsiden kan man velge mellom grunnskole, videregående skole og lærere/foresatte. Velger man for eksempel grunnskole, får man flere valg. Selv synes jeg ikke at denne siden er spesielt godt egnet for de laveste trinnene, da de fleste spillene og oppgavene krever en viss kunnskap innen matematikk. Jeg har derimot arbeidet litt med "Mia og Marius" på høyere trinn, og der fungerte de godt. Selv har jeg hatt utbytte av sidene for lærere, da man der kan søke på undervisningsopplegg. Man skriver inn klassetrinn og velger kunnskapsmål, og får dermed undervisningsopplegg som andre lærere har laget. Jeg følger ikke oppleggene slavisk, men bruker de til å få ideer, for så å tilpasse opplegget til min klasse og det jeg vil at mine elever skal lære i den timen.


Læreverket Multi har et nettsted. Denne siden er lagt opp etter læreverket, der hvert kapittel har tilhørende nettoppgaver. Man velger trinn og deretter kapittel. Siden har også mulighet til å aktivere grunnbøkene på interaktiv tavle og prosjektor, i tillegg til et "lærerrom".

Nettsidene til NRK super vil jeg tro er populære blant barn. Her kan man følge nett-TV, radio og spille spill. Denne siden er basert på TV-kanalen og handler mye om program som går på TV. Men hvem sier det er så galt? Program som Newton er både lærerikt og engasjerende.

Til slutt vil jeg nevne en side som heter Moava. Dette er en side brukt av mange skoler og barnehager, og fungerer både som en slags samlingsside med linker til andre nettsteder, og som en multimediaside med lyd, bilde og tekst. Selv har jeg ikke mye erfaring med bruk av den, men den kan være verdt å se nærmere på.

Jeg tror at bruken av digitale verktøy i skolen ofte begrenser seg til å skrive en tekst og få tilbakemelding på den. Dette gjør det vanskelig å finne elevarbeid med hyperlenker. Da jeg mangler gode eksempler fra Internett vil jeg forklare et opplegg jeg selv finner relevant. Opplegget foregikk engang jeg var i praksis i en 10.klasse, men er dessverre ikke tilgjengelig på Internett. Klassen (læreren) hadde funnet ut at de skulle skrive en bok. Steg 1 var at de i samarbeid kom frem til et "skjelett" som de skulle kle på (Iversen og Otnes, 2009), og fordelte deretter kapitlene mellom seg. Siden alle skrev samtidig la de tekstene ut på et felles nettsted etterhvert, slik at de fikk prøve å samkjøre seg. Deretter var det en del redigering for å få rød tråd og sammenheng i teksten før de sa seg ferdig med denne delen. Steg 2 var å lage bilder til boken, både framside og underveis i fortellingen. Steg 3 var å spille inn teksten. Resultatet ble en multimediatekst med både skrift, bilde og lyd.

Det å bruke digitale læringsressurser kan være en utfordring. Likevel mener jeg det er en stor ressurs dersom man vet hvordan man kan utnytte det. Viktigheten av å la elevene bruke digitale verktøy synes jeg er stor. Selv har jeg en 1.klasse, og jeg skal være den første til å innrømme at jeg er skeptisk til å slippe de løs med hver sin data når jeg enda ikke klarer å få alle sammen til å sitte stille på en gang. Likevel har det skjedd at et par av de, i timer der vi har vært to lærere, har fått lov til å "liksomskrive" brev til hverandre på data. Dette er selvfølgelig ikke brev med mye innhold, men heller med mange bokstaver og kanskje et navn på slutten.

Et område jeg derimot er flinkere på, er å bruke datamaskin i matematikk. Siden vi har prosjektor på klasserommet hender det at jeg bruker Multi sine sider til å vise læreboken for hele klassen. I tillegg synes de det er stas å få løse oppgaver en og en foran hele klassen, noe dette nettstedet gjør enkelt. Jeg håper, og tror, at etterhvert som elevene blir eldre kan jeg bli flinkere til å bruke digitale verktøy på andre områder også.

__________________________________________________

Iversen, H.M. & Otnes, H. (2009) Å være digital i norsk.

__________________________________________________

Uke 39, øvingsoppgave 3. "Dataansvarlig"

Etter en felles diskusjon rundt temaet dataansvarlig i skolen har jeg gjort meg opp noen tanker omkring dette emnet. Disse tankene har jeg skrevet ned i google docs og gjort tilgjengelig for mine medstudenter. Linken til dokumentet finner du her.
_________________________________________

Uke 39, øvingsoppgave 2. "Datavirus"

I dagens samfunn blir bruken av datamaskiner stadig mer aktuell, både i jobbsammenheng og på fritiden. En av konsekvensene til dette er at dataundervisning kan sees på som en nødvendighet i skolen, siden skolen skal være med på å forberede elever på livet videre.

Dette kan virke både som en fordel og som en ulempe. Når vi som lærere skal bruke data som hjelpemiddel i undervisningen er det flere ting vi må ta hensyn til. For det første er de fleste elevene kjente med å bruke datamaskin fra før av, og på enkelte områder kan de mye mer enn vi tror. De bruker den på fritiden til å spille spill, chatte med venner og så videre. Dette betyr altså at mange elever ikke bare bruker data, men er også kjente med Internett. Men det at elevene kommer seg inn på en ønsket Internettside, betyr nødvendigvis ikke at de er klar over alle "farene" som lurer rundt om i cyberspace.

Når man er på Internett er det viktig at datamaskinen har et aktivt virusprogram. Det er ikke sikkert elevene vet hvor stor konsekvens det kan ha dersom den ikke har det. Det er også temmelig sikkert at elevene ikke har det samme filteret som voksne Internettbrukere, og kan raskt klikke på useriøse linker, laste ned filer med virus eller åpne e-post uten å kjenne avsenderen. Slik oppførsel medfører ofte at maskiner får både alvorlige og mindre alvorlige virus, som igjen kan gjøre det vanskelig, for ikke å si umulig å bruke maskinen.

Med tanke på at man gjerne vil ha virusfrie datamaskiner på skolen bør man altså lære elevene om sikkert bruk av Internett. I tillegg synes jeg at elevene uansett bør vite sikker og usikker oppførsel i forhold til digitale verktøy, slik at de er bedre forberedt på en digital hverdag.
_______________________________________