Uke 10. TPO

Tilpasset opplæring i skolen, nå skal det jammen meg inn i IKT undervisningen også! Gjennom arbeidet med denne leksjonen har tilpasset opplæring gått igjen, og jeg har dannet meg en del tanker rundt dette.

I hel klasseundervisning vil jeg si at bruk av data er lettere å tilpasse enn bruk av lærebøker. Jeg bruker en del digitale verktøy i undervisningen, men siden jeg stort sett er alene i klasserommet er jeg skeptisk til å sette hele 1.klassen i gang med å "surfe rundt på nettet". Det blir derfor til at det er mest jeg som viser og forklarer ved hjelp av prosjektor etc, og de får prøve seg på enkelte oppgaver. Hver fredag har jeg skrivetrening, og da får de hver sin data. Jeg synes dette er svært lett å tilpasse; noen skriver med store bokstaver, noen med små, noen skriver rett av tavla mens andre skriver hele fortellinger. Og det beste av alt: Alle føler at de får til noe, at de er flinke.

Jeg har også en del spesialundervisning, og her bruker vi, i tillegg til andre ting, en del de programmene som læreverkene legger ut. Dette ser jeg på som en fordel, da utforming av bokstaver, tall og lignende ofte kan være en utfordring for de spesialelevene jeg har, og ved å bruke data kan de fokusere på selve oppgaven.

Men IKT, ALLTID merverdi? Nei! sier jeg. Å holde på med data bare for å holde på med data er det liten vits i. Når jeg begynte på DKL-studiet i høst fikk jeg nærmest hakeslipp da jeg fant ut at vi ikke skulle lære oss å "fikse dataen". Etterhvert ser jeg at studiet er lagt opp etter utviklingen i skolen: Man skal ikke holde på med data bare for å bli flink i det, man skal holde på med data fordi det kan bidra til bedre læring! Er læreren erfaren nok, og vet hvilke programmer som er tilgjengelig, er IKT en stor ressurs i skolen. Etter endt studie håper, og tror jeg, at jeg er ihvertfall et skritt nærmere å kunne tilpasse undervisningen ved gjelp av digitale verktøy.

Uke 10. Bridge Construction

Vi har spilt spillet Bridge Construction!

Hver gang jeg prøver meg på noe som har noe med snekring, elekrisitet eller så enkelt som maling å gjøre, ser faren min på meg med oppgitte øyner og sier: "Det e kanskje like greit at du blei lærer Tonje". Hadde han sett meg prøve å bygge broer hadde han nok sagt det samme. Dette gikk ikke etter planen. Det er dyrt å bygge broer! Jeg oppfordrer herved alle til å bosette seg på fastlandet, slik at vi slipper dette brostyret.

Selv om jeg ikke var noe særlig god til å bygge broer ser jeg likevel hensikten med denne øvelsen. I Kunnskapsløftet finner vi flere kompetansemål som kan bygge opp under dette spillet, for eksempel i naturfag etter 4.årstrinn: Eleven skal kunne planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Dette er jo noe spillet går direkte inn på. Selv har jeg arbeidet med dette kompetansemålet i en 3.klasse, da med papir, stifter og teip. Det var ikke enkelt det heller! Jeg tror nok at den klassen hadde satt mer pris på å arbeide med dette spillet, og de hadde helt sikkert lært minst like mye.

Broene mine ble altfor dyre, og jeg klarte ikke å "nullstille" spillet og starte på nytt. Selv om elever (eller læreren) ikke nødvendigvis klarer å bygge den billigste broen, tror jeg likevel de kan lære mye av dette spillet. Man kan for eksempel fokusere på geometriske former.

For at FV sine kriterier for vellykket bruk av spill i skolen skal være oppfylt så må blant annet læreren kjenne godt til spillet. Jeg vil si at jeg kjenner godt nok til spillet, men om jeg hadde tatt det med inn i et klasserom? Kanskje ikke. Ihvertfall ikke uten å ha øvd meg mer!

PS: Du legger kanskje merke til at det ikke er noen bilder i denne bloggen. Bilder ble tatt av prosessen, men av respekt for meg selv velger jeg å holde de for meg selv. Skulle det være ønskelig å se bildene må det legges inn skriftlig søknad med begrunnelse.

Uke 10. Koschmann sin tabell

Som øvingsoppgave til leksjonen om tenkeverktøy er det meningen at vi skal finne diverse digitale verktøy, plassere dem i Koschmann sin tabell, og deretter i Hutchings kube. Dette er litt mye å gape over for meg, mest fordi jeg ikke helt klarer å forstå Hutchings kube, trass iherdige forsøk. Jeg vil derfor heller blogge litt om Koschmann sin tabell, prøve å finne frem til et verktøy som passer inn i hver kategori, og er vi heldige slår jeg kanskje til og nevner Hutchings kube også (så får vi heller se hvor vellykket akkurat det blir).

Øverst i Koschmann sin tabell finner vi Computer-Assisted Instruction. I denne kategorien velger jeg å plassere de fleste nettressurser som følger med lærebøkene. Dette er en kategori der elevene umiddelbart får tilbakemelding på hvorvidt de har fått rett eller galt på en oppgave. Læreverket Multi, som jeg er vant med å bruke, baserer seg på dette. Man kan for eksempel få en pokal per riktige svar, og så en kjempepokal med jubel etter ti rette. I Huchings kube vil jeg plassere disse læreverkene som mest mulig passiv og "lærerstyrt".

Neste stopp i tabellen er Information Processing Theory. Kort fortalt går denne teorien ut på at datamaskinen samler informasjon, vurderer og finner ut hva eleven trenger mer øving på. Jeg klarer ikke å finne et program som passer inn i denne kategorien, og jeg tror heller ikke jeg har vært borti et slikt program. I Hutchings kube er jeg litt usikker på hvor vi beveger oss, men jeg vet at vi ihvertfall står bom still på x-aksen. Aktiviteten er fortsatt svært lærerstyrt.

Videre er det "nye" punktet tenkeverktøy. Her er det selve arbeidet med verktøyet som skal gi læring, og resultatet er ikke nødvendigvis rett eller galt, det er mengden av måloppnåelse som skalmåles tenker jeg. Man ser tydelig at dette er i vinden, for her er det mange programmer jeg kan plassere! Mindomo var vel det jeg først kom på tanken av. Ved bruk av Mindomo tenker jeg umiddelbart prosjekt, men prosjekt eller ikke: Eleven er mer aktive og har mer ansvar for egen læring, noe som gjør at vi beveger oss raskt bortover x-aksen i Hutchings kube. Spillet Bridge Construction, som har vært så varmt omtalt tidligere i denne bloggen, tror jeg også kan plasseres her. Det er veien som er målet, og hva elevene plukker opp langs den.

Til slutt har vi kategorien Computer-supported colloborative learning. Så vidt jeg forstår er det her snakk om samarbeid og samskriving, og hva passer vel bedre inn enn Google docs? Her åpnes det for både samarbeid og publisering, så vel som kommunikasjon. I Hutchings kube beveger vi oss videre på både x-, y- og z-aksen, og det er nok (i mine øyner) det punktet som er nærmest punkt 2 i kuben: "Aktiv, kreativ elev med kontroll". Så vidt jeg har forstått så er det slike elever vi ønsker oss, så kjør på med computer-supported colloborative learning! Selvfølgelig med et lite forbehold om at jeg har tolket kuben riktig;)

Uke 4. Mindomo

Å bruke digitale tankekart har jeg fått øynene opp for. Jeg har (av hittil ukjent årsak) tatt på meg å lære en engelskspråklig person grunnleggende norsk. I den sammenheng har jeg tatt i bruk Mindomo på flere områder. I første omgang har jeg laget en oversikt over hva som må læres. Etterhvert som man begynner å lære norsk dukker flere og flere punkt opp, og det er nettopp det som er fint med digitale tankekart: Arket blir aldri for lite! Foreløpig ser kartet ut slik som på det øverste bildet.

I det tankekartet har jeg også lagt til en link til et annet tankekart der man kan øve på vokabular. Det nederste bildet er et utsnitt av det tankekartet.

Linken til hovedtankekartet finner du her.