Uke 11. Progresjonsplan i IKT?

Er det nødvendig med en progresjonsplan i IKT, eller kan vi stole på at elevene lærer det de skal uten? Dette er et vanskelig spørsmål å svare på synes jeg. På det laveste trinnene er det som oftest en lærer som har ansvaret for det meste av undervisningen, og da er det kanskje lettere å holde oversikt over hva elevene kan eller ikke. Etterhvert som elevene kommer lenger opp i skolesystemet, og flere lærere kommer inn, kan det nok bli mer uoversiktelig.

I følge læreplanen er digital kompetanse en av de 5 grunnleggende ferdighetene elevene skal besitte. Læreplanen er også lagt opp slik at hvert fag har sine områder innen digital kompetanse som eleven skal ha kontroll på. Men har lærerene et så godt samarbeid, og så god kontroll at de vet alt elevene holder på med i andre fag? Det tviler jeg på. Så er spørsmålet da; skal man stole på at den progresjonen det er lagt opp til i hvert enkelt fag er nok til at det blir tilstrekkelig progresjon også i IKT?

Slik jeg ser det er en progresjonsplan ment for å sikre kontiunitet og fremgang, og også for å bedre grunnlaget for samarbeid på tvers av fag. I tillegg til dette er det mye mer enn den digitale kompetansen i hvert enkelt fag som skal inn, hva med informasjonskompetanse, kildekritikk, opphavsrett og så videre? Kan én lærer vite hvorvidt klassen lærer dette i andre fag, eller om læreren selv må ta ansvar for dette?

Denne bloggen endte nok om med flere spørsmål enn svar. For å gjøre det enkelt: Ja, jeg tror på en progresjonsplan i IKT. De andre grunnleggende ferdighetene blir stort sett dekt i sine hovedfag (norsk, matte osv), mens IKT ikke er et eget fag. Jeg ser derfor på det som en nødvendighet at en progresjonsplan i IKT er på plass for at elevene skal kunne forlate grunnskolen med tilstrekkelig nok digital kompetanse.

Uke 10. Generasjon.com

Jeg kjenner meg godt igjen i mediegenerasjonen Elise Seip Tønnesen beskriver i boka Generasjon.com. Mobiltelefoner var sjeldne, noe som stemmer overens med den informasjonen Tønnesen har: 5% av 5.klassingene rundt årtusenskiftet hadde egen mobiltelefon, 2 år senere hadde alle i klassen det. Dette skriver Tønnesen til mediets rolle i å knytte sosiale forbindelser; skal man ha en mobiltelefon må man nå tak i vennene sine! Innovasjonsprosessen har nok godt sin gang, og uten å ha et konkret tall, kan jeg med sikkerhet slå fast at mer enn 5% av 5.klassingene ved min skole har mobiltelefon.

I min tidlige skolealder var ikke data en selvfølgelighet. Jeg husker godt da den første datamaskinen kom inn i stua, og jeg og søsteren min slost om å sette høyest rekord i spillet "Hoover" i Windows 95. I skolesammenheng var det lite bruk av data, bortsett fra da vi av og til fikk skrive inn en stil i Word. Etterhvert ble data til sosialt bruk, og jeg regjerte chatrommet "Stopp69" på mIRC som botten Tonje. Denne utviklingen fortsatte videre gjennom ICQ, MSN, Blink og har nå en pause på Facebook. I følge Tønnesen er jeg da én i mengden, det er nemlig forsket på at jenter bruker mer tid på sosiale medier enn gutter. I Tønnesen sitt spørreskjema fra 2004 svarte 53% av jentene at Blink var favoritt-websiden deres, mot bare 14% av guttene.

Tønnesen nevner at bruk av medier blir for barn og unge sett på som fritid, adskilt fra skolen, og når jeg ser tilbake på min oppvekst med data kan jeg si meg enig. Dilemmaet som Tønnesen da peker på er hvorvidt man skal se på samspillet mellom skolekultur og fritidskultur som samarbeid, konflikt eller to læringsaktiviteter som utfyller hverandre.


__________________________

Kilder:
Tønnesen E S, Oslo 2007, Generasjon.com, mediekultur blant barn og unge

Uke 10. TPO

Tilpasset opplæring i skolen, nå skal det jammen meg inn i IKT undervisningen også! Gjennom arbeidet med denne leksjonen har tilpasset opplæring gått igjen, og jeg har dannet meg en del tanker rundt dette.

I hel klasseundervisning vil jeg si at bruk av data er lettere å tilpasse enn bruk av lærebøker. Jeg bruker en del digitale verktøy i undervisningen, men siden jeg stort sett er alene i klasserommet er jeg skeptisk til å sette hele 1.klassen i gang med å "surfe rundt på nettet". Det blir derfor til at det er mest jeg som viser og forklarer ved hjelp av prosjektor etc, og de får prøve seg på enkelte oppgaver. Hver fredag har jeg skrivetrening, og da får de hver sin data. Jeg synes dette er svært lett å tilpasse; noen skriver med store bokstaver, noen med små, noen skriver rett av tavla mens andre skriver hele fortellinger. Og det beste av alt: Alle føler at de får til noe, at de er flinke.

Jeg har også en del spesialundervisning, og her bruker vi, i tillegg til andre ting, en del de programmene som læreverkene legger ut. Dette ser jeg på som en fordel, da utforming av bokstaver, tall og lignende ofte kan være en utfordring for de spesialelevene jeg har, og ved å bruke data kan de fokusere på selve oppgaven.

Men IKT, ALLTID merverdi? Nei! sier jeg. Å holde på med data bare for å holde på med data er det liten vits i. Når jeg begynte på DKL-studiet i høst fikk jeg nærmest hakeslipp da jeg fant ut at vi ikke skulle lære oss å "fikse dataen". Etterhvert ser jeg at studiet er lagt opp etter utviklingen i skolen: Man skal ikke holde på med data bare for å bli flink i det, man skal holde på med data fordi det kan bidra til bedre læring! Er læreren erfaren nok, og vet hvilke programmer som er tilgjengelig, er IKT en stor ressurs i skolen. Etter endt studie håper, og tror jeg, at jeg er ihvertfall et skritt nærmere å kunne tilpasse undervisningen ved gjelp av digitale verktøy.

Uke 10. Bridge Construction

Vi har spilt spillet Bridge Construction!

Hver gang jeg prøver meg på noe som har noe med snekring, elekrisitet eller så enkelt som maling å gjøre, ser faren min på meg med oppgitte øyner og sier: "Det e kanskje like greit at du blei lærer Tonje". Hadde han sett meg prøve å bygge broer hadde han nok sagt det samme. Dette gikk ikke etter planen. Det er dyrt å bygge broer! Jeg oppfordrer herved alle til å bosette seg på fastlandet, slik at vi slipper dette brostyret.

Selv om jeg ikke var noe særlig god til å bygge broer ser jeg likevel hensikten med denne øvelsen. I Kunnskapsløftet finner vi flere kompetansemål som kan bygge opp under dette spillet, for eksempel i naturfag etter 4.årstrinn: Eleven skal kunne planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Dette er jo noe spillet går direkte inn på. Selv har jeg arbeidet med dette kompetansemålet i en 3.klasse, da med papir, stifter og teip. Det var ikke enkelt det heller! Jeg tror nok at den klassen hadde satt mer pris på å arbeide med dette spillet, og de hadde helt sikkert lært minst like mye.

Broene mine ble altfor dyre, og jeg klarte ikke å "nullstille" spillet og starte på nytt. Selv om elever (eller læreren) ikke nødvendigvis klarer å bygge den billigste broen, tror jeg likevel de kan lære mye av dette spillet. Man kan for eksempel fokusere på geometriske former.

For at FV sine kriterier for vellykket bruk av spill i skolen skal være oppfylt så må blant annet læreren kjenne godt til spillet. Jeg vil si at jeg kjenner godt nok til spillet, men om jeg hadde tatt det med inn i et klasserom? Kanskje ikke. Ihvertfall ikke uten å ha øvd meg mer!

PS: Du legger kanskje merke til at det ikke er noen bilder i denne bloggen. Bilder ble tatt av prosessen, men av respekt for meg selv velger jeg å holde de for meg selv. Skulle det være ønskelig å se bildene må det legges inn skriftlig søknad med begrunnelse.

Uke 15. Film

Jeg vil legge ut en film vi laget under den siste samlingen i DKL i år. Arbeid med film tror jeg kan være svært motiverende for elevene, det var det ihvertfall for oss! Ved hjelp av mesterlærere fra DKL104 gikk arbeidet med Windows Movie Maker fryktelig greit. Verre var det nok å få lyden vi hadde spilt inn i Audacity til å stemme overens med bildet, men jeg er overbevist om at det hadde gått bra hadde vi hatt mer tid til planlegging og gjennomføring.

Så inspirert ble jeg av dette arbeidet, at jeg bestemte meg for å lage film sammen med 1.klassen min. Enda vet jeg ikke helt hva jeg har begitt meg ut på, men overraskende nok har den største utfordringen hittil vært å få rektor til å investere i plastelina i flere farger. I følge rektor blir nemlig alt til en stor, brun klump til slutt uansett. Dette kan jeg for så vidt si meg enig i, men det unnlot jeg fint å nevne for han;) Så nå er klasse 1B, med digital hjelp fra fadderene i 6.klasse, på god vei til å spille inn animasjonsfilmer av eventyr. Og om det er motiverende? For å sitere en av elevene: "Tonje, ej berre MÅ lære mej å lese neste uke! Korsjen ellers skal ej klare å lese inn replikkane mine???"

Har du lyst til å kikke på filmen vi laget om Bukkene Bruse, så trykk her.

Uke 10. Koschmann sin tabell

Som øvingsoppgave til leksjonen om tenkeverktøy er det meningen at vi skal finne diverse digitale verktøy, plassere dem i Koschmann sin tabell, og deretter i Hutchings kube. Dette er litt mye å gape over for meg, mest fordi jeg ikke helt klarer å forstå Hutchings kube, trass iherdige forsøk. Jeg vil derfor heller blogge litt om Koschmann sin tabell, prøve å finne frem til et verktøy som passer inn i hver kategori, og er vi heldige slår jeg kanskje til og nevner Hutchings kube også (så får vi heller se hvor vellykket akkurat det blir).

Øverst i Koschmann sin tabell finner vi Computer-Assisted Instruction. I denne kategorien velger jeg å plassere de fleste nettressurser som følger med lærebøkene. Dette er en kategori der elevene umiddelbart får tilbakemelding på hvorvidt de har fått rett eller galt på en oppgave. Læreverket Multi, som jeg er vant med å bruke, baserer seg på dette. Man kan for eksempel få en pokal per riktige svar, og så en kjempepokal med jubel etter ti rette. I Huchings kube vil jeg plassere disse læreverkene som mest mulig passiv og "lærerstyrt".

Neste stopp i tabellen er Information Processing Theory. Kort fortalt går denne teorien ut på at datamaskinen samler informasjon, vurderer og finner ut hva eleven trenger mer øving på. Jeg klarer ikke å finne et program som passer inn i denne kategorien, og jeg tror heller ikke jeg har vært borti et slikt program. I Hutchings kube er jeg litt usikker på hvor vi beveger oss, men jeg vet at vi ihvertfall står bom still på x-aksen. Aktiviteten er fortsatt svært lærerstyrt.

Videre er det "nye" punktet tenkeverktøy. Her er det selve arbeidet med verktøyet som skal gi læring, og resultatet er ikke nødvendigvis rett eller galt, det er mengden av måloppnåelse som skalmåles tenker jeg. Man ser tydelig at dette er i vinden, for her er det mange programmer jeg kan plassere! Mindomo var vel det jeg først kom på tanken av. Ved bruk av Mindomo tenker jeg umiddelbart prosjekt, men prosjekt eller ikke: Eleven er mer aktive og har mer ansvar for egen læring, noe som gjør at vi beveger oss raskt bortover x-aksen i Hutchings kube. Spillet Bridge Construction, som har vært så varmt omtalt tidligere i denne bloggen, tror jeg også kan plasseres her. Det er veien som er målet, og hva elevene plukker opp langs den.

Til slutt har vi kategorien Computer-supported colloborative learning. Så vidt jeg forstår er det her snakk om samarbeid og samskriving, og hva passer vel bedre inn enn Google docs? Her åpnes det for både samarbeid og publisering, så vel som kommunikasjon. I Hutchings kube beveger vi oss videre på både x-, y- og z-aksen, og det er nok (i mine øyner) det punktet som er nærmest punkt 2 i kuben: "Aktiv, kreativ elev med kontroll". Så vidt jeg har forstått så er det slike elever vi ønsker oss, så kjør på med computer-supported colloborative learning! Selvfølgelig med et lite forbehold om at jeg har tolket kuben riktig;)

Uke 12. Kildekritisk vurdering

Med så mye informasjon som ligger ute på nettet er det vanskelig å vite hva en kan stole på. De gangene jeg fikk bruke data i grunnskolen printet jeg ukritisk ut alt jeg fant om et tema. Fokuset da var på å omskrive den informasjonen vi hadde skrevet slik at det ikke ble "klipp og lim". Jeg tror jeg må ha innbilt meg at det var en liten allvitende nisse som satt et sted i verden og delte all sin kunnskap med oss. Dette tror jeg nok stemmer med mangeav dagens barn og unge også. Etter hvert har jeg derimot innsett at den lille nissen ikke er bare ett individ, og han er ikke nødvendigvis allvitende heller.

Det å søke etter informasjon på Internett har blitt mer og mer vanlig. De fleste lærebøkene etter Kunnskapsløftet har også spesielle oppgaver der det er lagt opp til at du skal bruke Internett for å finne svaret. Hvordan skal man da vise for elevene at ikke alt som står på Internett er sant? TONE's kritiske øyne tror jeg er en god huskeregel å innføre.
Troverdighet. Objektivitet. Nøyaktighet. Egenhet = TONE
Etterhvert som elevene blir mer erfarne i å ferdes på Internett vil de nok lære seg å skille mellom en del sider ved første øyekast. Er det en side der det er lett å se hvem som står bak ("Om oss"-knapp for eksempel), er det lettere å stole på siden. Det samme gjelder nok for nøyaktighet, noen sider ser uprofesjonelle ut, og dette tror jeg barn og unge lett kan gjennomskue har de erfaring nok. Objektivitet tror jeg kan være en større utfordring. Å gjøre barna vante med å sette ny informasjon i perspektiv med sin egen kunnskap kan nok være lurt. Men samtidig, er det alltid kunnskapen man har er riktig? Sier ikke Piaget at læring forekommer når man oppdager at ny informasjon ikke stemmer overens med det man vet fra før?

Informasjon på nettet kan som sagt være misvisende. Jeg ser det som to forskjellige grupper: De som ganske enkelt ikke vet bedre, og de som med vitende vilje vil fremstille noe for å fremme sitt eget synspunkt. Den største utfordringen ligger nok i den siste gruppen. En god skribent kan få det meste til å virke logisk. I tillegg er det jo som nevnt i leksjonen: Du tror gjerne på de som mener det samme som deg!

Uke 14. Den store reisen

Å arbeide med nettspillet Den store reisen var som å være tilbake på ungdomsskolen, med den ukentlige "nøtta" hver fredag. Det er den aktiviteten jeg gir skylden for å ha utviklet meg til det konkurransemennesket jeg er i dag: "Første med riktig svar vinner denne sjokoladen". Jeg liker godt slike oppgaver, men jeg må innrømme: Å få en slik oppgave man kan bruke matematiske ligninger for å løse det hele er mye lettere enn å prøve å bruke Google slik jeg gjorde på denne oppgaven!

Jeg synes denne oppgaven var et godt eksempel på hvor forvirrende og misvisende bruk av søkemotoren Google kan være, spesielt dersom man ikke har spesifikke nok søkeord. Man må også klare å sette informasjonen sammen: Søket på "det blå rommet"+"Louvre" ga meg resultat, men ingen av alternativene på hvor Torvald skulle kunne slåes sammen med det. Louvre ble derfor utelukket.

Jeg tror at en slik type oppgave nok kan være med på å forme måten elever bruker forskjellige søkemotorer på. Selv brukte jeg en kombinasjon av Google, Google Maps og Wikipedia, i tillegg til å ha besittelse av en noe rusten generell geografikunnskap, og jeg mener det er fullt mulig å løse oppgaven. Bruk av Google bilder var jeg også innom, og det viser seg at feilstavelse av ordet "Heitapott" kan føre til et par usømmelige bilder av et skuespill fra 60-årene.

Det å kunne bedømme kilder er også sentralt i slike oppgaver. Selv fikk jeg alltid opp en DKL-blogg med studentens svar på oppgavene som første treff. Hadde jeg ikke åpnet linken for å sett, kunne jeg lett ha trodd at hennes svar var fasiten.

Uansett, her er det jeg kom frem til:
1: Torvald befinner seg i Nairobi.

2: Torvald skal til Washington D.C.

3: Tine er i Tromsø.

4: Tine skal til Reykjavik.

5: Torvald må passe seg for Potamic River.

6: Han finner det blå rommet i Det Hvite Hus.

7: Det femkantede bygget er Pentagon.

8: En Heitapott er et utendørs bad.

9: Den gylne sirkel er Thingvellir Nasjonalpark.

10: Ved Globalskolen kan man ta Norsk, Samfunnsfag og RLE (KRL).

Et lite forbehold: Kan den gylne sirkel være en hemmelig forening? Da skulle det i tilfelle ikke være mulig å finne noe om det på Internett (i alle fall hvis det er en skikkelig hemmelig forening), og da vil jeg si at dette spørsmålet er ugyldig;)

Uke 12. Netvibes

Netvibes gir meg mareritt. Kanskje ikke den beste måten å starte en blogg på, spesielt ikke en blogg der jeg skal vise den uendelige mengden av digital kompetanse jeg har tilegnet meg. Men nå har det seg slik at jeg og Netvibes (eller "Netvibes og meg" for alle norsklærere) ikke spiller på lag. For å ta det fra begynnelsen:

Jeg hadde før denne leksjonen veldig lite kunnskap om RSS. Med det mener jeg at jeg visste at både R, S og S er bokstaver, og at de mest sannsynlig står for noe. Etter å ha satt meg inn i leksjonene ser jeg derimot nytten av det. Spesielt sitatet om søking på Google, avsluttet med "Gode nyheter! Vi har lokalistert tingen du leter etter. Den befinner seg på jorden!", kjenner jeg meg godt igjen i. Internett er uten tvil en uerstattelig form for informasjonssøk, men hvordan finne fram til relevant informasjon raskest mulig? RSS må da være utrolig nyttig.

Så kom da tiden for å opprette en Netvibes-konto. Selve opprettingen av kontoen gikk som smurt. Er det én ting jeg har full kontroll på etter dette DKL-studiet så er det å opprette kontoer til programmer jeg ikke helt vet hva handler om. Så skulle man da begynne å legge til RSS-strømmene til siden, og der tok lykken slutt. Etter en restart av dataen fikk jeg det derimot til (!) og begynte å legge til en hel haug med linker, i tillegg til de essensielle småprogrammene. Da var det derimot nok for min kjære hp, som ganske enkelt ikke er vant til å motta så mye informasjon fra andre kanaler enn Facebook. Jeg hadde tenkt å legge til link i bloggen til siden min, men fant ut at jeg hadde laget alt som en privat side, og at linken ikke fører noensteds. Etter å ha sett på "laster"-tegnet i evigheter allerede i dag, velger jeg derfor å lime inn et lite bilde av hvordan siden så ut til slutt, i stedet for å lage alt på nytt på den offentlige siden min.

Bruk av RSS-strømmer i skolesammenheng ser jeg på som både positivt og negativt. Først og fremst må læreren ha god digital kompetanse skal dette kunne gjennomføres. Det er uten tvil en fordel for elevene å ha en ressurs som Netvibes tilgjengelig dersom de skal jobbe innen et tema, de vet at de kan stole på kildene til de linkene de finner der. Det stiller derfor et krav til læreren om å holde seg oppdatert på temaet. Men dette er vel noe en lærer helst skal gjøre uansett, digital eller ikke...? Jeg synes også at det er viktig for elevene å kunne finne frem til nyttig informasjon selv, og da må de være kapable til å velge seg ut troverdige kilder. Samtidig er det nok sant at som Jan-Arve Overland sier i leksjonen, man må lære barn og unge hvilke "svømmetak" man må ta i "informasjonshavet", og å ved å bruke Netvibes viser man jo vei i informasjonshavet. Man må komme seg fra informasjon til kunnskap, og blir det for uoversiktlig blir det bare "klipp og lim".

Nå skal jeg ta fatt på M3, og i den oppgaven er det selvfølgelig lagt opp til å bruke Netvibes. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg tar fatt på den oppgaven med lyst og glede; jeg tar fatt på den med livet som innsats, for nå står det mellom meg og Netvibes, og jeg skal vinne!