Uke 11. Progresjonsplan i IKT?

Er det nødvendig med en progresjonsplan i IKT, eller kan vi stole på at elevene lærer det de skal uten? Dette er et vanskelig spørsmål å svare på synes jeg. På det laveste trinnene er det som oftest en lærer som har ansvaret for det meste av undervisningen, og da er det kanskje lettere å holde oversikt over hva elevene kan eller ikke. Etterhvert som elevene kommer lenger opp i skolesystemet, og flere lærere kommer inn, kan det nok bli mer uoversiktelig.

I følge læreplanen er digital kompetanse en av de 5 grunnleggende ferdighetene elevene skal besitte. Læreplanen er også lagt opp slik at hvert fag har sine områder innen digital kompetanse som eleven skal ha kontroll på. Men har lærerene et så godt samarbeid, og så god kontroll at de vet alt elevene holder på med i andre fag? Det tviler jeg på. Så er spørsmålet da; skal man stole på at den progresjonen det er lagt opp til i hvert enkelt fag er nok til at det blir tilstrekkelig progresjon også i IKT?

Slik jeg ser det er en progresjonsplan ment for å sikre kontiunitet og fremgang, og også for å bedre grunnlaget for samarbeid på tvers av fag. I tillegg til dette er det mye mer enn den digitale kompetansen i hvert enkelt fag som skal inn, hva med informasjonskompetanse, kildekritikk, opphavsrett og så videre? Kan én lærer vite hvorvidt klassen lærer dette i andre fag, eller om læreren selv må ta ansvar for dette?

Denne bloggen endte nok om med flere spørsmål enn svar. For å gjøre det enkelt: Ja, jeg tror på en progresjonsplan i IKT. De andre grunnleggende ferdighetene blir stort sett dekt i sine hovedfag (norsk, matte osv), mens IKT ikke er et eget fag. Jeg ser derfor på det som en nødvendighet at en progresjonsplan i IKT er på plass for at elevene skal kunne forlate grunnskolen med tilstrekkelig nok digital kompetanse.

Uke 10. Generasjon.com

Jeg kjenner meg godt igjen i mediegenerasjonen Elise Seip Tønnesen beskriver i boka Generasjon.com. Mobiltelefoner var sjeldne, noe som stemmer overens med den informasjonen Tønnesen har: 5% av 5.klassingene rundt årtusenskiftet hadde egen mobiltelefon, 2 år senere hadde alle i klassen det. Dette skriver Tønnesen til mediets rolle i å knytte sosiale forbindelser; skal man ha en mobiltelefon må man nå tak i vennene sine! Innovasjonsprosessen har nok godt sin gang, og uten å ha et konkret tall, kan jeg med sikkerhet slå fast at mer enn 5% av 5.klassingene ved min skole har mobiltelefon.

I min tidlige skolealder var ikke data en selvfølgelighet. Jeg husker godt da den første datamaskinen kom inn i stua, og jeg og søsteren min slost om å sette høyest rekord i spillet "Hoover" i Windows 95. I skolesammenheng var det lite bruk av data, bortsett fra da vi av og til fikk skrive inn en stil i Word. Etterhvert ble data til sosialt bruk, og jeg regjerte chatrommet "Stopp69" på mIRC som botten Tonje. Denne utviklingen fortsatte videre gjennom ICQ, MSN, Blink og har nå en pause på Facebook. I følge Tønnesen er jeg da én i mengden, det er nemlig forsket på at jenter bruker mer tid på sosiale medier enn gutter. I Tønnesen sitt spørreskjema fra 2004 svarte 53% av jentene at Blink var favoritt-websiden deres, mot bare 14% av guttene.

Tønnesen nevner at bruk av medier blir for barn og unge sett på som fritid, adskilt fra skolen, og når jeg ser tilbake på min oppvekst med data kan jeg si meg enig. Dilemmaet som Tønnesen da peker på er hvorvidt man skal se på samspillet mellom skolekultur og fritidskultur som samarbeid, konflikt eller to læringsaktiviteter som utfyller hverandre.


__________________________

Kilder:
Tønnesen E S, Oslo 2007, Generasjon.com, mediekultur blant barn og unge

Uke 10. TPO

Tilpasset opplæring i skolen, nå skal det jammen meg inn i IKT undervisningen også! Gjennom arbeidet med denne leksjonen har tilpasset opplæring gått igjen, og jeg har dannet meg en del tanker rundt dette.

I hel klasseundervisning vil jeg si at bruk av data er lettere å tilpasse enn bruk av lærebøker. Jeg bruker en del digitale verktøy i undervisningen, men siden jeg stort sett er alene i klasserommet er jeg skeptisk til å sette hele 1.klassen i gang med å "surfe rundt på nettet". Det blir derfor til at det er mest jeg som viser og forklarer ved hjelp av prosjektor etc, og de får prøve seg på enkelte oppgaver. Hver fredag har jeg skrivetrening, og da får de hver sin data. Jeg synes dette er svært lett å tilpasse; noen skriver med store bokstaver, noen med små, noen skriver rett av tavla mens andre skriver hele fortellinger. Og det beste av alt: Alle føler at de får til noe, at de er flinke.

Jeg har også en del spesialundervisning, og her bruker vi, i tillegg til andre ting, en del de programmene som læreverkene legger ut. Dette ser jeg på som en fordel, da utforming av bokstaver, tall og lignende ofte kan være en utfordring for de spesialelevene jeg har, og ved å bruke data kan de fokusere på selve oppgaven.

Men IKT, ALLTID merverdi? Nei! sier jeg. Å holde på med data bare for å holde på med data er det liten vits i. Når jeg begynte på DKL-studiet i høst fikk jeg nærmest hakeslipp da jeg fant ut at vi ikke skulle lære oss å "fikse dataen". Etterhvert ser jeg at studiet er lagt opp etter utviklingen i skolen: Man skal ikke holde på med data bare for å bli flink i det, man skal holde på med data fordi det kan bidra til bedre læring! Er læreren erfaren nok, og vet hvilke programmer som er tilgjengelig, er IKT en stor ressurs i skolen. Etter endt studie håper, og tror jeg, at jeg er ihvertfall et skritt nærmere å kunne tilpasse undervisningen ved gjelp av digitale verktøy.

Uke 10. Bridge Construction

Vi har spilt spillet Bridge Construction!

Hver gang jeg prøver meg på noe som har noe med snekring, elekrisitet eller så enkelt som maling å gjøre, ser faren min på meg med oppgitte øyner og sier: "Det e kanskje like greit at du blei lærer Tonje". Hadde han sett meg prøve å bygge broer hadde han nok sagt det samme. Dette gikk ikke etter planen. Det er dyrt å bygge broer! Jeg oppfordrer herved alle til å bosette seg på fastlandet, slik at vi slipper dette brostyret.

Selv om jeg ikke var noe særlig god til å bygge broer ser jeg likevel hensikten med denne øvelsen. I Kunnskapsløftet finner vi flere kompetansemål som kan bygge opp under dette spillet, for eksempel i naturfag etter 4.årstrinn: Eleven skal kunne planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Dette er jo noe spillet går direkte inn på. Selv har jeg arbeidet med dette kompetansemålet i en 3.klasse, da med papir, stifter og teip. Det var ikke enkelt det heller! Jeg tror nok at den klassen hadde satt mer pris på å arbeide med dette spillet, og de hadde helt sikkert lært minst like mye.

Broene mine ble altfor dyre, og jeg klarte ikke å "nullstille" spillet og starte på nytt. Selv om elever (eller læreren) ikke nødvendigvis klarer å bygge den billigste broen, tror jeg likevel de kan lære mye av dette spillet. Man kan for eksempel fokusere på geometriske former.

For at FV sine kriterier for vellykket bruk av spill i skolen skal være oppfylt så må blant annet læreren kjenne godt til spillet. Jeg vil si at jeg kjenner godt nok til spillet, men om jeg hadde tatt det med inn i et klasserom? Kanskje ikke. Ihvertfall ikke uten å ha øvd meg mer!

PS: Du legger kanskje merke til at det ikke er noen bilder i denne bloggen. Bilder ble tatt av prosessen, men av respekt for meg selv velger jeg å holde de for meg selv. Skulle det være ønskelig å se bildene må det legges inn skriftlig søknad med begrunnelse.

Uke 15. Film

Jeg vil legge ut en film vi laget under den siste samlingen i DKL i år. Arbeid med film tror jeg kan være svært motiverende for elevene, det var det ihvertfall for oss! Ved hjelp av mesterlærere fra DKL104 gikk arbeidet med Windows Movie Maker fryktelig greit. Verre var det nok å få lyden vi hadde spilt inn i Audacity til å stemme overens med bildet, men jeg er overbevist om at det hadde gått bra hadde vi hatt mer tid til planlegging og gjennomføring.

Så inspirert ble jeg av dette arbeidet, at jeg bestemte meg for å lage film sammen med 1.klassen min. Enda vet jeg ikke helt hva jeg har begitt meg ut på, men overraskende nok har den største utfordringen hittil vært å få rektor til å investere i plastelina i flere farger. I følge rektor blir nemlig alt til en stor, brun klump til slutt uansett. Dette kan jeg for så vidt si meg enig i, men det unnlot jeg fint å nevne for han;) Så nå er klasse 1B, med digital hjelp fra fadderene i 6.klasse, på god vei til å spille inn animasjonsfilmer av eventyr. Og om det er motiverende? For å sitere en av elevene: "Tonje, ej berre MÅ lære mej å lese neste uke! Korsjen ellers skal ej klare å lese inn replikkane mine???"

Har du lyst til å kikke på filmen vi laget om Bukkene Bruse, så trykk her.

Uke 10. Koschmann sin tabell

Som øvingsoppgave til leksjonen om tenkeverktøy er det meningen at vi skal finne diverse digitale verktøy, plassere dem i Koschmann sin tabell, og deretter i Hutchings kube. Dette er litt mye å gape over for meg, mest fordi jeg ikke helt klarer å forstå Hutchings kube, trass iherdige forsøk. Jeg vil derfor heller blogge litt om Koschmann sin tabell, prøve å finne frem til et verktøy som passer inn i hver kategori, og er vi heldige slår jeg kanskje til og nevner Hutchings kube også (så får vi heller se hvor vellykket akkurat det blir).

Øverst i Koschmann sin tabell finner vi Computer-Assisted Instruction. I denne kategorien velger jeg å plassere de fleste nettressurser som følger med lærebøkene. Dette er en kategori der elevene umiddelbart får tilbakemelding på hvorvidt de har fått rett eller galt på en oppgave. Læreverket Multi, som jeg er vant med å bruke, baserer seg på dette. Man kan for eksempel få en pokal per riktige svar, og så en kjempepokal med jubel etter ti rette. I Huchings kube vil jeg plassere disse læreverkene som mest mulig passiv og "lærerstyrt".

Neste stopp i tabellen er Information Processing Theory. Kort fortalt går denne teorien ut på at datamaskinen samler informasjon, vurderer og finner ut hva eleven trenger mer øving på. Jeg klarer ikke å finne et program som passer inn i denne kategorien, og jeg tror heller ikke jeg har vært borti et slikt program. I Hutchings kube er jeg litt usikker på hvor vi beveger oss, men jeg vet at vi ihvertfall står bom still på x-aksen. Aktiviteten er fortsatt svært lærerstyrt.

Videre er det "nye" punktet tenkeverktøy. Her er det selve arbeidet med verktøyet som skal gi læring, og resultatet er ikke nødvendigvis rett eller galt, det er mengden av måloppnåelse som skalmåles tenker jeg. Man ser tydelig at dette er i vinden, for her er det mange programmer jeg kan plassere! Mindomo var vel det jeg først kom på tanken av. Ved bruk av Mindomo tenker jeg umiddelbart prosjekt, men prosjekt eller ikke: Eleven er mer aktive og har mer ansvar for egen læring, noe som gjør at vi beveger oss raskt bortover x-aksen i Hutchings kube. Spillet Bridge Construction, som har vært så varmt omtalt tidligere i denne bloggen, tror jeg også kan plasseres her. Det er veien som er målet, og hva elevene plukker opp langs den.

Til slutt har vi kategorien Computer-supported colloborative learning. Så vidt jeg forstår er det her snakk om samarbeid og samskriving, og hva passer vel bedre inn enn Google docs? Her åpnes det for både samarbeid og publisering, så vel som kommunikasjon. I Hutchings kube beveger vi oss videre på både x-, y- og z-aksen, og det er nok (i mine øyner) det punktet som er nærmest punkt 2 i kuben: "Aktiv, kreativ elev med kontroll". Så vidt jeg har forstått så er det slike elever vi ønsker oss, så kjør på med computer-supported colloborative learning! Selvfølgelig med et lite forbehold om at jeg har tolket kuben riktig;)

Uke 12. Kildekritisk vurdering

Med så mye informasjon som ligger ute på nettet er det vanskelig å vite hva en kan stole på. De gangene jeg fikk bruke data i grunnskolen printet jeg ukritisk ut alt jeg fant om et tema. Fokuset da var på å omskrive den informasjonen vi hadde skrevet slik at det ikke ble "klipp og lim". Jeg tror jeg må ha innbilt meg at det var en liten allvitende nisse som satt et sted i verden og delte all sin kunnskap med oss. Dette tror jeg nok stemmer med mangeav dagens barn og unge også. Etter hvert har jeg derimot innsett at den lille nissen ikke er bare ett individ, og han er ikke nødvendigvis allvitende heller.

Det å søke etter informasjon på Internett har blitt mer og mer vanlig. De fleste lærebøkene etter Kunnskapsløftet har også spesielle oppgaver der det er lagt opp til at du skal bruke Internett for å finne svaret. Hvordan skal man da vise for elevene at ikke alt som står på Internett er sant? TONE's kritiske øyne tror jeg er en god huskeregel å innføre.
Troverdighet. Objektivitet. Nøyaktighet. Egenhet = TONE
Etterhvert som elevene blir mer erfarne i å ferdes på Internett vil de nok lære seg å skille mellom en del sider ved første øyekast. Er det en side der det er lett å se hvem som står bak ("Om oss"-knapp for eksempel), er det lettere å stole på siden. Det samme gjelder nok for nøyaktighet, noen sider ser uprofesjonelle ut, og dette tror jeg barn og unge lett kan gjennomskue har de erfaring nok. Objektivitet tror jeg kan være en større utfordring. Å gjøre barna vante med å sette ny informasjon i perspektiv med sin egen kunnskap kan nok være lurt. Men samtidig, er det alltid kunnskapen man har er riktig? Sier ikke Piaget at læring forekommer når man oppdager at ny informasjon ikke stemmer overens med det man vet fra før?

Informasjon på nettet kan som sagt være misvisende. Jeg ser det som to forskjellige grupper: De som ganske enkelt ikke vet bedre, og de som med vitende vilje vil fremstille noe for å fremme sitt eget synspunkt. Den største utfordringen ligger nok i den siste gruppen. En god skribent kan få det meste til å virke logisk. I tillegg er det jo som nevnt i leksjonen: Du tror gjerne på de som mener det samme som deg!

Uke 14. Den store reisen

Å arbeide med nettspillet Den store reisen var som å være tilbake på ungdomsskolen, med den ukentlige "nøtta" hver fredag. Det er den aktiviteten jeg gir skylden for å ha utviklet meg til det konkurransemennesket jeg er i dag: "Første med riktig svar vinner denne sjokoladen". Jeg liker godt slike oppgaver, men jeg må innrømme: Å få en slik oppgave man kan bruke matematiske ligninger for å løse det hele er mye lettere enn å prøve å bruke Google slik jeg gjorde på denne oppgaven!

Jeg synes denne oppgaven var et godt eksempel på hvor forvirrende og misvisende bruk av søkemotoren Google kan være, spesielt dersom man ikke har spesifikke nok søkeord. Man må også klare å sette informasjonen sammen: Søket på "det blå rommet"+"Louvre" ga meg resultat, men ingen av alternativene på hvor Torvald skulle kunne slåes sammen med det. Louvre ble derfor utelukket.

Jeg tror at en slik type oppgave nok kan være med på å forme måten elever bruker forskjellige søkemotorer på. Selv brukte jeg en kombinasjon av Google, Google Maps og Wikipedia, i tillegg til å ha besittelse av en noe rusten generell geografikunnskap, og jeg mener det er fullt mulig å løse oppgaven. Bruk av Google bilder var jeg også innom, og det viser seg at feilstavelse av ordet "Heitapott" kan føre til et par usømmelige bilder av et skuespill fra 60-årene.

Det å kunne bedømme kilder er også sentralt i slike oppgaver. Selv fikk jeg alltid opp en DKL-blogg med studentens svar på oppgavene som første treff. Hadde jeg ikke åpnet linken for å sett, kunne jeg lett ha trodd at hennes svar var fasiten.

Uansett, her er det jeg kom frem til:
1: Torvald befinner seg i Nairobi.

2: Torvald skal til Washington D.C.

3: Tine er i Tromsø.

4: Tine skal til Reykjavik.

5: Torvald må passe seg for Potamic River.

6: Han finner det blå rommet i Det Hvite Hus.

7: Det femkantede bygget er Pentagon.

8: En Heitapott er et utendørs bad.

9: Den gylne sirkel er Thingvellir Nasjonalpark.

10: Ved Globalskolen kan man ta Norsk, Samfunnsfag og RLE (KRL).

Et lite forbehold: Kan den gylne sirkel være en hemmelig forening? Da skulle det i tilfelle ikke være mulig å finne noe om det på Internett (i alle fall hvis det er en skikkelig hemmelig forening), og da vil jeg si at dette spørsmålet er ugyldig;)

Uke 12. Netvibes

Netvibes gir meg mareritt. Kanskje ikke den beste måten å starte en blogg på, spesielt ikke en blogg der jeg skal vise den uendelige mengden av digital kompetanse jeg har tilegnet meg. Men nå har det seg slik at jeg og Netvibes (eller "Netvibes og meg" for alle norsklærere) ikke spiller på lag. For å ta det fra begynnelsen:

Jeg hadde før denne leksjonen veldig lite kunnskap om RSS. Med det mener jeg at jeg visste at både R, S og S er bokstaver, og at de mest sannsynlig står for noe. Etter å ha satt meg inn i leksjonene ser jeg derimot nytten av det. Spesielt sitatet om søking på Google, avsluttet med "Gode nyheter! Vi har lokalistert tingen du leter etter. Den befinner seg på jorden!", kjenner jeg meg godt igjen i. Internett er uten tvil en uerstattelig form for informasjonssøk, men hvordan finne fram til relevant informasjon raskest mulig? RSS må da være utrolig nyttig.

Så kom da tiden for å opprette en Netvibes-konto. Selve opprettingen av kontoen gikk som smurt. Er det én ting jeg har full kontroll på etter dette DKL-studiet så er det å opprette kontoer til programmer jeg ikke helt vet hva handler om. Så skulle man da begynne å legge til RSS-strømmene til siden, og der tok lykken slutt. Etter en restart av dataen fikk jeg det derimot til (!) og begynte å legge til en hel haug med linker, i tillegg til de essensielle småprogrammene. Da var det derimot nok for min kjære hp, som ganske enkelt ikke er vant til å motta så mye informasjon fra andre kanaler enn Facebook. Jeg hadde tenkt å legge til link i bloggen til siden min, men fant ut at jeg hadde laget alt som en privat side, og at linken ikke fører noensteds. Etter å ha sett på "laster"-tegnet i evigheter allerede i dag, velger jeg derfor å lime inn et lite bilde av hvordan siden så ut til slutt, i stedet for å lage alt på nytt på den offentlige siden min.

Bruk av RSS-strømmer i skolesammenheng ser jeg på som både positivt og negativt. Først og fremst må læreren ha god digital kompetanse skal dette kunne gjennomføres. Det er uten tvil en fordel for elevene å ha en ressurs som Netvibes tilgjengelig dersom de skal jobbe innen et tema, de vet at de kan stole på kildene til de linkene de finner der. Det stiller derfor et krav til læreren om å holde seg oppdatert på temaet. Men dette er vel noe en lærer helst skal gjøre uansett, digital eller ikke...? Jeg synes også at det er viktig for elevene å kunne finne frem til nyttig informasjon selv, og da må de være kapable til å velge seg ut troverdige kilder. Samtidig er det nok sant at som Jan-Arve Overland sier i leksjonen, man må lære barn og unge hvilke "svømmetak" man må ta i "informasjonshavet", og å ved å bruke Netvibes viser man jo vei i informasjonshavet. Man må komme seg fra informasjon til kunnskap, og blir det for uoversiktlig blir det bare "klipp og lim".

Nå skal jeg ta fatt på M3, og i den oppgaven er det selvfølgelig lagt opp til å bruke Netvibes. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg tar fatt på den oppgaven med lyst og glede; jeg tar fatt på den med livet som innsats, for nå står det mellom meg og Netvibes, og jeg skal vinne!

Uke 9. Google Sites

Den siste delen av temaet Digital arena gikk ut på å lage et nettsted ved hjelp av Google Sites. Dette verktøyet tar vi også i bruk som gruppe i M2, og jeg har derfor blitt kjent med det. Jeg har her valgt å lage en begynnelse på en hjemmeside til "klasse 1A", mest for å teste ut mulighetene for det. Som man ser av bildet er den ikke særlig utfyllende, men jeg har likevel prøvd meg frem med både forskjellige sidebars som navigatører og nedtelling, og det å lime inn et bilde. Jeg synes dette er en veldig enkel måte å lage en hjemmeside på, og ser lyst på å bruke det i skolesammenheng, både som klassens hjemmeside, og for elever selv å vise frem prosjekt og lignende.

Linken til klasse 1A sin hjemmeside finner du her.

Uke 9. Geotagging

I denne øvingsoppgaven skulle vi geotagge bilder. Jeg valgte å gjøre dette i Picasa nettalbum. I oppgaven ble vi sterkt oppfordret til å ta med kameraet ut på tur, men jeg tøyde kanskje begrepet "tur" litt vel langt. Siden det er begrenset hvor spennende det er å tagge mange bilder av strekningen Sorenskriver Bullsgate og Ålesund Rutebilstasjon, som er den eneste turen jeg vanligvis begir meg ut på, valgte jeg å bruke bilder jeg har tatt ved andre anledninger. På denne måten fikk jeg prøve både det å finne en spesifikk adresse, som til et hotell i London, til å finne en noe mer åpen adresse uten gatenavn; hjemstedet mitt Sjøholt. Linken til nettalbumet finner du her.

Uke 5. Glogster

I arbeid med sammensatte tekster har vi i DKL-studiet sett på ulike digitale verktøy. Jeg har selv tatt i bruk programmet Glogster. Dette programmet kan en bruke blant annet til å lage veggavis, noe jeg har begynt på her.

"Å lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper (...) ved hjelp av digitale verktøy" under norskfaget, og "presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy" under samfunnsfag er de to fagspesifikke målene jeg tok utgangspunkt i. Etterhvert som jeg arbeidet med veggavisen oppdaget jeg kontinuerlig generelle mål som kunne begrunne bruken i skolen. Jeg tenker da spesielt på tilpasset opplæring. Glogster er enkelt å bruke, og resultatet ser bra ut! For oss som ikke har det helt store kunstneriske talentet når det kommer til tegning er dette en lettelse. Jeg har til dags dato aldri klart å lage en overskrift til en veggavis der jeg har fått hele overskriften på samme linje. Det er alltid et par bokstaver som blir plassert på neste linje. I Glogster stiller derimot alle likt, alle kan få til noe fint! Også de faglig svake kan komme ut på lik linje med resten her, man trenger ikke skrive mye for at det skal bli bra!

Selv om jeg ikke har fullført arbeidet med veggavisen min, har jeg lært mye. Mulighetene er mange i Glogster, man kan legge til film, lyd og bilder, i tillegg til tekst med ulike skrifttyper og farger. Å bruke noe slikt i undervisningen tror jeg nok er motiverende for elevene. Jeg hadde det ihvertfall gøy når jeg arbeidet med veggavisen!

Uke 4. Mindomo

Å bruke digitale tankekart har jeg fått øynene opp for. Jeg har (av hittil ukjent årsak) tatt på meg å lære en engelskspråklig person grunnleggende norsk. I den sammenheng har jeg tatt i bruk Mindomo på flere områder. I første omgang har jeg laget en oversikt over hva som må læres. Etterhvert som man begynner å lære norsk dukker flere og flere punkt opp, og det er nettopp det som er fint med digitale tankekart: Arket blir aldri for lite! Foreløpig ser kartet ut slik som på det øverste bildet.

I det tankekartet har jeg også lagt til en link til et annet tankekart der man kan øve på vokabular. Det nederste bildet er et utsnitt av det tankekartet.

Linken til hovedtankekartet finner du her.

Uke 3. Sosial web 2

Øvingsoppgaven til leksjon 2 er en gruppeoppgave, og linken til oppgaven vår finner du her.

Uke 2. Sosial web 1

Som lærer i 2010 møter man andre utfordringer enn man gjorde for 20 år siden, og jeg tenker da spesielt på bruk av Internett. Barn og unge er eksponert for annen påvirkning enn den de får hjemmefra og fra skolen; hele verden kan nåes ved hjelp av noen få tastetrykk. Dette byr på utfordringer, som for eksempel trygg ferdsel og annet som jeg ikke skal gå inn på her, men det åpner også for nye muligheter, også med tanke på bruk av sosial web. Mange elever har et godt utgangspunkt for å benytte seg av nettsamfunn i skolesammenheng, og dette mener jeg at man som lærer godt kan utnytte. I denne øvingsoppgaven vil jeg ta for meg tre ulike nettsamfunn, og reflektere over pedagogisk bruk av de.

Det første nettstedet jeg har meldt meg inn i er Del og Bruk. Dette er en wikiside, som går ut på at medlemmene legger inn og deler informasjon. Selv har jeg ikke delt noe der foreløpig, men etter å ha kikket rundt på nettstedet ser jeg at det er mye å hente der. Undervisningsopplegg ligger ute, og dette er en god måte å få nye ideer på. Grupper kan dannes utifra særinteresser, som "samfunnsfagopplegg". Man kan nok uten tvil bruke dette sammen med elevene, men for meg virker det som om det først og fremst er pedagoger som kan dra nytte av dette nettstedet.

Videre har jeg de siste årene vært medlem av nettstedet Facebook. Der er jeg for å holde kontakten med gamle skolevenner, og også for "å smugkikke" på andre bekjentes liv. Det positive med dette nettsamfunnet, sett fra et pedagogisk synspunkt, er muligheten for å ha lukkede grupper der kun medlemmer ser innholdet, og også det at man kan sende private meldinger til hverandres inbokser, der flere personer kan følge tråden. Man slipper altså å sende mail fram og tilbake der man oppsummerer hva andre har sagt. Som lærer er jeg likevel skeptisk til å bruke Facebook i skolesammenheng. Mye av mitt privatliv blir offentliggjort der, og selv om jeg selv er påpasselig med hva jeg legger ut, kan man ikke gardere seg mot hva andre kan finne på å dele på din profil. Jeg synes det er viktig å ha et skille mellom privatliv og jobb.

Etter den første samlingen dette året, bestemte jeg meg for å melde meg inn i et mye omtalt nettsted: Nettby. For å si det slik, så har jeg allerede meldt meg ut igjen. Jeg så ikke noen måte å bruke dette nettsamfunnet på en pedagogisk måte. For meg fremstår både Del og bruk og Facebook som mye mer seriøse nettsteder. Selv om man uten tvil kan lage seg falske profiler på begge de nevnte nettstedene, opplever jeg de som mye sikrere. Del og bruk er laget for profesjonelt bruk, og på Facebook har man muligheten for å låse profilen sin for uvedkommende. Selvfølgelig har man noen av de samme fordelene på Nettby som på Facebook, som å sende private meldinger eller melde seg inn i grupper. Etter en liten uke som medlem på Nettby har jeg fått flere private meldinger som beskriver i detalj hvor deilig jeg er, selv om jeg ikke har lagt ut bilder av meg selv, og jeg har fått invitasjoner til grupper som "Vi som har urinert i en rundkjøring", uten at dette er et av mine interessefelt. Jeg stiller meg med andre ord skeptisk til bruk av Nettby i skolesammenheng, og viktigst av alt ville jeg aldri oppfordret noen av mine elever til å melde seg inn der under påskuddet "skolearbeid".

Uke 48. "Hensyn"

Det siste emnet vi er innom i DKL101 er "hensyn". Gjennom dette emnet har jeg arbeidet med lover og regler rundt bruk av andres musikk og bilder, med spesielt fokus på publisering av dette på Internett. Selvsagt har jeg alltid visst at det finnes visse regler på dette området, men jeg skal ikke skryte på meg at jeg kunne liste opp alle på rams. Det kan jeg heller ikke si at jeg kan nå, men jeg har i hvertfall en noenlunde formening om hva som er lov og ikke.

I leksjonen til emnet og på samlingen fredag 20.11 har vi sett noen bilder. Det første er et bilde Kjell Antvort har tatt av jentene sine, og spørsmålet var om det jeg kunne bruke det bildet som jeg ville. I følge åndsverkloven, som beskytter rettighetene til eieren, må jeg ha tillatelse av fotografen. Fotografen må igjen ha, i følge personvernloven, tillatelse av jentene til å publisere bildene. Dersom barn er under 15 år, slik som i dette tilfellet, er det foresatte som gir tillatelse. På samlingen ble det tatt opp at bildet er tatt i 2004, og jentene er derfor over 15 nå. Dette medfører at dersom jeg ville brukt bildet i dag måtte jeg også hatt tillatelse fra jentene, Kjell Antvort har ikke noe han ha sagt på det området lenger.

Det andre bildet er av noen barn på et lekestativ. Det første jeg må gjøre for å få publisere dette bildet er igjen å få tillatelse fra fotografen. Deretter begynner det derimot å bli litt infløkt. På datatilsynet sine nettsider finner vi en oversikt over hva som er lov til å publisere. Der står det at man må ha tillatelse fra de som er avbildet, bortsett fra hvis det er situasjonen som er i fokus. Her må man altså bruke skjønn. Siden ingen av barna på bildet er (i utgangspunktet) identifiserbare, og i mine øyner er det leken som er i fokus, mener jeg at dette bildet kan publiseres uten tillatelse fra de avbildede.

Et annet bilde vi diskuterte var et bilde av et maleri. Her blir det enda mer innviklet. I følge åndsverkloven er et maleri beskyttet 70 år etter utløpet av året opphavsmannens dødsår. Et bilde derimot er beskyttet i 15 år etter etter opphavsmannens dødsår, men også i 50 år etter bildet ble tatt. Slik jeg tolker det må man ha tillatelse fra både kunstneren og fotografen. Får man ikke det, så får man fint sette seg på ventebenken. Sannsynligheten er stor for at bildet ikke er like interessant å ha etter noen års ventetid.

Når det kommer til publisering av bilder av elever er vi på et ømfintlig område. Man skal ha tillatelse fra foreldre/foresatte dersom barna er under 15. En slik tillatelse kan man få ved å sende ut et lignende skjema hvert halvår:

Barnets navn:_________

Jeg gir tillatelse til:
1. å ta bilde av mitt barn og bruke det i klassen:
Ja____Nei____

2. at bildene kan publiseres på skolens interne hjemmeside:
Ja____Nei____


Dato/Sted Underskrift
_______________________

I tillegg ville jeg sendt med et skriv som forklarte hva skolens nettside var, hva som ble publisert der, hvor lenge bildene ville ligge der osv. Tillatelsen er nemlig ikke godkjent dersom ikke de foresatte vet hva de skriver under på.

Et typisk bilde jeg legger ut på skolens hjemmeside er et der det er mange barn på bildet, og at de er opptatt med noe annet enn å se rett i kameraet. Jeg kobler sjeldent navn til bilder, og da i tilfelle kun fornavn. Selv om man har tillatelse fra foreldrene synes jeg man skal være forsiktig med hva man legger ut. Med en gang et bilde blir publisert på Internett er det i teorien fortsatt eierens, men i praksis "allemannseie", og man har ganske enkelt ikke kontroll over bildet lenger.
_____________________________________
Kilder:
Åndsverkloven:
http://lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#42 sett 20.11.2009
Datatilsynet:
http://datatilsynet.no/templates/article____881.aspx sett 20.11.2009
_____________________________________

Uke 46 og 47. "Lyd"

Den siste tiden har jeg arbeidet med emnet lyd i DKL, og dette har uten tvil blitt mitt favorittemne så langt. Som gjennom arbeidet med regneark har jeg virkelig fått åpnet øynene for alt dette kan brukes til.

Et visst forhold til lyd i undervisningen hadde jeg fra før, men dette var en svært lærerstyrt bruk av lyd. For eksempel har jeg som lærer brukt lyd i RLE for å nå målet om at elever skal kjenne igjen salmer (mest fordi jeg ikke kan å synge selv), jeg har brukt lyd i engelsk for at elevene skal utvikle engelske ferdigheter, og jeg har brukt lydbøker mens elevene spiser. I tillegg har jeg jo alltid vært klar over bruken av lyd i musikk, uten at jeg har noen videre erfaring med det. Lyd i kroppsøving er også en mulighet, både når det gjelder å kjenne til danser fra andre kulturer, men også under den beryktede O2-testen (pip-testen).

Et område hvor jeg alltid har følt at jeg har hatt manglende kunnskap er å lage filer selv, eller å la elevene lage filer selv. Mye av grunnen til at jeg har unngått dette er nok fordi jeg hittil har vært helt blank når det gjelder redigering av lydfiler. I denne leksjonen har vi derimot arbeidet med en lydeditor som heter Audacity. I dette programmet har jeg lært meg å spille inn lyder, klippe bort uønskede deler, justere volum og så videre. Audacity er overraskende enkelt å bruke, mye på grunn av bruksanvisngene til Lars Carlsson, som, på tross av at de er på svensk, er overraskende lette å følge.

Gjennom egen skolegang fikk jeg lite erfaring med å "lage lyd selv", altså å ta opp lyd. Vi hadde selvfølgelig de obligatoriske blokkfløytene i musikk, en og annen tur til språklaboratoriet ble det nok, og vi prøvde oss såvidt på innspilling av eventyr på kassett, men der stopper det også. Noe jeg husker er at vi arbeidet med diktet Regn av Sigbjørn Obstfelder (diktet kan du se ved å trykke her). Vi var ute og hoppet i vann, vi plasket i et kar med en øse, og brukte andre effekter for å illustrere dette. Mens vi gjorde dette gikk vi rundt med en kassettspiller for å ta opp. Resultatet ble jo aldri bra! Enten glemte vi hva vi skulle si, noen hostet eller en annen klasse gikk forbi og forstyrret. Jeg kan ikke unngå å tenke på hvor mye lettere arbeidet hadde vært (og hvor mye bedre resultatet hadde blitt) dersom vi hadde brukt Audacity eller et lignende program.

Etter å ha redigert filer som har blitt lagt ut på Fronter (og som jeg etterhvert skal laste opp igjen i forumet der), og blitt mer kjent med bruken av Audacity ser jeg virkelig frem til å arbeide mer med lyd. Jeg har fått mange flere tanker rundt måter man kan bruke lyd på i undervisningen, og håper å få enda flere.
__________________________________

Uke 44, øvingsoppgave 1. "Regneark"

Etter å ha gått gjennom leksjonene om regneark sitter jeg igjen med mange tanker, jeg visste faktisk ikke at man kunne bruke regneark til så mye! Når jeg nå skal skissere et undervisningsopplegg der man benytter seg av regneark tør jeg heller ikke prøve meg på så mye "nytt", selv om jeg uten tvil har hatt utbytte av leksjonen, og kommer nok til å ta i bruk både "Glosehvis" og annet.

Jeg har valgt meg ut et kompetansemål i matematikk, etter 7. årstrinn: "Eleven skal kunne representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er". (LK s.63)

Undervisningsopplegget kommer til å ta 3 uker, men det er kun den siste uken man arbeider aktivt med det. Dette er et svært konkret eksempel, og jeg ville nok samtidig arbeidet med flere forskjellige datainnsamlinger, slik at elevene kunne laget andre typer diagram. Jeg ser for meg at elevene skal få måle temperaturen utendørs det samme klokkeslettet hver morgen i 2 uker, for eksempel klokka 9:00. Etter å ha registrert 14 temperaturer skal de ved hjelp av Excel lage et diagram som viser hvordan temperaturen har holdt seg.

Det første elevene må gjøre er å lage seg et regneark der de kan registrere temperaturen. Dette kan de gjøre både på papir og på data. Det jeg ser for meg som mest praktisk er nok å gjøre det på papiret. For det første er det ganske sjeldent at hver enkelt elev har sin egen PC til å registrere det på. For det andre vet jeg av erfaring hvor mye styr det kan være for en hel klasse å ta fram PC'er, starte de, registrere noe for så å bare avslutte (dette er selvfølgelig dersom man da ikke har tenkt å bruke PC i første timen hver dag i to uker). Dersom man i klasserommet har noen PC'er kan man selvfølgelig bruke de, og at elevene står i kø, men det spørs om det er verdt innsatsen.

Før elevene får begynne å lage seg diagram på data ville jeg hatt 2 innføringsleksjoner:
1. Elevene skal være kjent med de forskjellige typene diagram man kan benytte seg av. Når er det hensiktsmessig å bruke stolpediagram? Hva er forskjellen på et søylediagram og et histogram?
2. Selv om flere av elevene sikkert er kjent med Excel, skal de få en innføringsleksjon i hvordan man bruker det, med spesielt fokus på å lage diagrammer.

Til slutt skal elevene bruke tid hver for seg på å lage linjediagram. Siden alle elevene har, i akkurat denne undersøkelsen, samlet samme data og skal lage samme diagrammet, ville jeg nok oppfordret til at de brukte mest mulig tid på utformingen av diagrammet. På den måten ville man fått mange forskjellige diagram, selv om de inneholdt samme informasjonen.

Jeg har laget et eksempel på et diagram elevene kunne laget i Excel, og deretter lastet jeg det opp til Google docs. Link til diagrammet finner du her.
__________________________________________________
Utdanningsdirektoratet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet, midlertidig utgave.
__________________________________________________

Uke 42, øvingsoppgave 2. "Fotovurdering"

Bildet er fotografert av Jarle Harkestad og heter Høstlys. Som jeg tidligere i bloggen har nevnt har jeg lett for å like bilder med minst mulig farger, gjerne svart/hvitt, og det er nok hovedgrunnen til at jeg liker dette bildet.

Fototgrafen har brukt flere komposisjonsmessige virkemidler. Først og fremst er det en form for motlys på bildet, selv om lyset kommer litt ovenfra og ikke er med på selve bildet. Etter å ha studert bildet en stund kom jeg frem til at det er en svak overvinkling på bildet, noe som gjør at høstsolen ikke kommer med. Jeg synes det gjør bildet mer interessant, siden jeg ser for meg at det er vanligere å fotografere tre nedenfra og opp. Det er også en del symmetri og linjer på dette bildet, noe som er naturlig når motlyset gjør at trærne får skygge.

Trærne, som jeg vil si er hovedmotivet, er plassert i mellomgrunnen. Det er likevel noe å se på både i forgrunnen, blad, og i bakgrunnen, mark/trær. Bakgrunnen er noe mer uklar. Alt i alt synes jeg fotografen har brukt virkemidlene til å skape en viss stemning, og jeg skjønner godt at han har valgt å kalle det "Høstlys".

Bildet er hentet fra Foto.no.
____________________

Uke 42, øvingsoppgave 1. "Bilde"

Det er mye en kan gjøre med digitale bilder. I dette notatet vil jeg se nærmere på forskjellige måter en kan beskjære et bilde på. Jeg vil ta utgangspunkt i bildet over, som jeg har tatt på en stein kalt "Johan Skytt" på øya Alnes utenfor Ålesund. Mike er den heldige modellen, og jeg har fått tillatelse fra han til å bruke bildet.

Til å redigere bildene har jeg brukt programmet Picasa 3, som kan lastes ned her.
















Å benytte seg av det gylne snitt kan ofte være lurt når en arbeider med redigering av digitale bilder. Det går ut på at en plasserer hovedmotivet i forhold til tredjedelsregelen, noe som gjør at bildet kan oppleves som mye mer behagelig å se på. Bildet ovenfor har jeg prøvd å beskjære i forhold til tredjedelsregelen.

Selv om hovedmotivet kommer tydeligere frem på det andre bildet, synes jeg bilde nummer 1 fungerer bedre. Dette sier jeg fordi hele poenget med bildet er at Mike sitter på en stein, mer eller mindre i løse luften. Dette synes jeg kommer bedre frem på bilde nummer 1. I tillegg synes jeg at når han på bildet ser til sin venstre side blir det feil i forhold til at han da ser på noe utenfor bildet. Jeg prøvde å beskjære bildet andre veien, slik at hovedmotivet kom til høyre i bildet, men da fikk jeg med mer skråning enn sjø, og bildet ble ikke noe særlig bra.




















Jeg tok utgangspunkt i originalbildet og prøvde å beskjære det mest mulig kvadratisk. Her synes jeg bildet kommer mye mer til sin rett. Når bildet blir like høyt som det er bredt synes jeg det ser ut som om det er enda høyere ned enn det gjør på de forrige bildene. Det at Mike kikker til venstre gjør heller ingenting på dette bildet.















Nok en gang tok jeg utgangspunkt i originalbildet, denne gangen for å prøve meg frem med diverse effekter og justeringer som programvaren Picasa tilbyr. Jeg prøvde først svart/hvitt, men selv om det vanligvis er den typen bilder jeg liker best, synes jeg ikke det fungerte særlig bra her. Jeg prøvde så å gjøre hovedmotivet skarpere enn bakgrunnen, men det ble ikke noe bra, siden det da bare ble en mann på en stein. Etter å ha prøvd forskjellige effekter endte jeg derfor opp med bildet som vises over. Jeg har brukt funskjonene "metning" og "gjør skarpere". Dette synes jeg har gitt bildet et litt mer tegneserieaktig preg, noe som passer godt her. Det ser tross alt noe tegnet ut at en mann sitter så høyt over bakken!
___________________________________________